Beethovens 9. som omdreiningspunkt

Beethovens 9. som omdreiningspunkt

I sin tid ble den av mange sett på som det endelige beviset på at Beethovens hadde mistet forstanden. Et verk som var nærmest umulig å fremføre, både på grunn av sine ekstreme tekniske krav til musikerne og på grunn av sine vanvittige, stormannsgale dimensjoner.

Mangle ble også provosert av den utopiske humanistiske idealismen i Friedrich Schillers tekst. Like fullt anses Beethovens 9. Symfoni i dag som det mest sentrale verket i den vestlige musikkhistorien. 

Et klingende eksempel på sosial endring og politisk reform. Brukt og misbrukt av makthavere i utallige sammenhenger gjennom historien, avhengig av om ønsket var at alle mennesker skulle være brødre eller at alle ikke-brødre skulle utryddes.

Siste sats, en kontrapunktisk ekstase, er forstått som Beethovens forestilling om hvilken verden han ønsket å leve i. Et bilde på menneskeheten der limet er enkeltindividenes bånd til hverandre – ikke generaler eller religiøse ledere. En stadig aktuell visjon vil man kunne si, og en viktig grunn til at Ultimafestivalen har valgt å ha Beethovens 9. Symfoni som omdreiningspunkt for sitt program i 2016.

Beethovens sene verker er av mange ansett som utgangpunktet, selve forutsetningen for modernismen, hvor grunntanken var at man er nødt til å forandre for å kunne bevare. Musikk kan ses som en kontinuerlig dialog mellom fortid, nåtid og fremtid, og Ultimafestivalen befinner seg midt i denne samtalen.

Lars Petter Hagen
Direktør og kunstnerisk leder

Dette er en arkivert versjon av nettstedet. Gå til ultima.no for siste versjon